BOKTIPS

«Karolines kjærlighet» av Kim Leine, utgitt i 2022.

Kim Leine er en norsk/dansk forfatter som har skrevet mange bøker om Grønland, men nå er han tilbake til nåtid.

Årets roman ligger fjernt fra ville ferder over innlandsisen, der både seler og menneske risikerte et øksehogg over ryggen. Denne gangen skal vi nemlig til det danske maktsenteret Borgen.I dette universet lar integritet seg løse opp, om en bare strør på nok penger. Sex kan ha samme effekten. Og makt. Like under overflata av system og ordninger ligger mørke, sugende krefter.«Karolines kjærlighet» er gjørmeversjonen av dansk samfunnsliv anno 2013–2015. Leine får samtiden til å svinge. Spionasje med farlig høy sjarmfaktor.

Karoline er ei formidabel kvinne på 30 pluss i 2013. Skarp, vakker, velutdannet. Fars jente og ihuga tilhenger av partiet Demokratisk Alliance (DA), som han har stiftet. Partiet vil ha muslimer ut av Danmark, Danmark ut av EU og sosialdemokratene ut av Borgen. Karoline er opplagt kronprinsesse, men vi møter henne først som assisterende forsvarsattaché ved den danske ambassaden i Russland.

Sjefen mer enn antyder at hun kan komme langt inn i russiske hemmeligheter om hun bare skrur på sjarmen i møte med de rette personene. De rette personene er like ivrige etter danske hemmeligheter, og slik blir det etter hvert temmelig uklart hvem som lurer hvem. Og hva har kjærlighet med dette å gjøre?

Nord Stream og begjær

I 2013 prøvde dansk etterretning å finne ut hva Putin ville med Krim, og hva som ville skje med Nord Stream 1 gjennom Ukraina når han satte i gang med bygginga av Nord Stream 2. Det er fascinerende å studere nåtida sett fra svært nær, men likevel fjern fortid, og man kan  lure på hvor mye Leine har flikket på manuset etter invasjonen av Ukraina. Karoline og far og etterretningen og alle de andre har roller å spille. Men så kommer det ustyrlige begjæret i veien og skaper krøll. De står med gjørme langt oppover leggene alle som en, og de største spillerne tjener flere herrer enn de ektefeller og skatteetaten har oversikt over. Boka er så spennende som en god krim og vi kjenner jo bakteppet med Putins interesse for Krim og Ukraina og ikke minst gassrørledningene gjennom Ukraina og Østersjøen. Det er også bemerkelsesverdig med Karolines begjær etter den mystiske Petrov og hvordan hun kaster alt på båten og lar seg rive med. Vi får også førsteklasses innsyn i hvordan den fjerde statsmakt jobber og et besøk i en «nettrollfabrikk» i Moskva.

Boka anbefales på det varmeste.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Etterklang» av Helga Flatland, utgitt i 2022.

Boka følger lærervikar Mathilde under et nedstengt Oslo midt under pandemien hvor hun får jevnlige besøk av sin elev, Jacob, på 18 år. De innleder et forhold. Jacob har vært på en av de beryktede festene som har blitt rapportert med for mange folk på. Han er nødt til å oppgi sine nærkontakter, og hvordan skal han forsvare at han må oppgi læreren sin som nærkontakt? Etter hvert får Mathilde sparken, og hun innser at verden snevres enda mer inn og at hun vil flytte ut av byen. Hun drømmer om ekte verdier og et autentisk liv med tradisjoner.

I Telemark er det mer fritt å vandre rundt med større områder med frihet. Brødrene Andres og Johs bestemmer seg for å leie ut huset etter sin bestefar, Johannes, som var den største hardingfelespilleren i Telemark. Brødrene driver en stor og moderne melkegård – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet.

Mathilde har vokst opp med sin tante, som hun kaller mamma. Da Mathilde var et barn, døde foreldrene hennes i en bilulykke. Tanta har oppdratt Mathilde som sitt eget barn, og de har et nært forhold. Tanta til Mathilde blir med henne og kjører til Telemark. Beskrivelsene på kjøreturen deres, jo nærmere dem kommer gården i Telemark der Mathilde skal bo, er som et postkort! Vakre skildringer av dype daler omgitt av snø, sol og eventyr.

«Det må være rart å ha vokst opp i en leilighet i en by, sa Johs i en av de første samtalene våre, at du ikke aner hvem som har bodd der før deg, hvem veggene rundt deg har romma, litt. … identitetsløst, liksom. Jeg har aldri tenkt over det, sa jeg, identiteten min defineres av helt andre ting enn de materielle. Han spurte heldigvis ikke hvilke ting».

Helga fikk meg til å tenke underveis i boka. Jeg har ikke tidligere tenkt over at leiligheter er mer identitetsløse enn hus. Kapitlene er annenhver gang skrevet på bokmål og nynorsk. Leseren blir godt kjent med ulike personligheter, for Helga gir mye kjærlighet til karakterene sine. Dette er årets beste bok så langt!

Anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.

«Jeg er egentlig ikke sånn» av Marie Aubert, utgitt i 2022.

Dette er Marie Auberts tredje bok og hennes forfatterskap kan gjerne anbefales.
I denne boken møter vi Hanne og hennes familie. Disse skal feire Linneas konfirmasjon og Hanne gruer seg. Linnea er brorens datter og hun har psykiske problemer og sykler rundt hele natten før konfirmasjonen. Hun sliter med at hennes beste venn avviser henne og takler det veldig dårlig. Broren Bård er en mann med sine egne demoner. Han vil absolutt være en bedre mann enn faren Nils, men har bestemt seg for å forlate familien så snart konfirmasjonen er over. Han stresser masse med alt som skal bli ferdig til denne konfirmasjonen og i bakhodet maler tanken på å fri seg fra familien. Hanne er slankeoperert og kommer tilbake til bygda i ny versjon. Utvendig. Hun var alltid den feite, og i tilbakeblikk gjenopplever hun kommentarene og behandlingen. Det er vondt og også innsiktsgivende lesning: Moren som stadig pirket på henne, ryddet vekk godteri, innførte regler, mens faren Nils alltid støttet. Bård forsvarte henne aldri, han var alltid på lag med moren.

Det er mye grums i denne familien og boka veksler mellom personene og en interessant lesning. Det er en familie som bærer på mye og er på randen av sammenbrudd. Aubert skriver godt og nyansert og det er en ikke en trist bok egentlig. Men den handler om frykten for andres blikk og lengselen etter å bli sett. Hun beskriver også det vanskelige med å slippe folk innpå seg.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Et land av snø og aske» av Petra Rautiainen, utgitt i 2022.

Finlands mørke krigshistorie har i flere generasjoner framstått som fascinerende romanstoff. Väinö Linnas berømte roman «Ukjent Soldat» (1954) fra den finske Fortsettelseskrigen (1941-1944) er blitt en internasjonal bestselger, filmatisert flere ganger. Nå kommer en ny roman fra Fortsettelseskrigen, «Et land av snø og aske», skrevet av historikeren Petra Rautiainen (f. 1988). Det er hennes debutroman, prisbelønt i Finland og under oversettelse til en rekke språk.

Under Fortsettelseskrigen, som altså kom etter Vinterkrigen, kjempet Finland mot Sovjetunionen side om side med Nazi-Tyskland. Mot slutten av 1944 og våren 1945 hadde Finland inngått en våpenstillstand med Sovjetunionen, og begynte å fordrive tyskerne ut av landet gjennom Lappland. Nazistene svarte med den brente jords taktikk. Lapplands hvite snø skulle bli farget av grå aske.

Rautiainens roman foregår på to tidsplan; det ene på våren og sommeren 1944, mens tyskerne fortsatt sloss på finnenes side, skildret i form av ei dagbok skrevet av en ung finsk soldat i tysk tjeneste. Det andre planet starter i 1947 og skildrer gjenoppbyggingen i etterkrigstidas Lappland – og ikke minst, etterlevningene av det nazistiske tankegodset som delte folk inn i graderte rasekategorier. Lapplands befolkning, som for en stor del besto av samiske urfolk, ble ansett som degenererte i dagjeldende raselære.

Petra Rautiainen skriver både usentimentalt og direkte brutalt om tildragelser som i ettertid har vært dysset ned. Livet i de nazityske fangeleirene i Lappland skildres i all sin grusomhet, preget av vilkårlige henrettelser, tortur og likskjending. Naturen var heller ikke spesielt forsonende. Slik kunne for eksempel august 1944 fortone seg i fangeleiren i Enare: «Flommen har skylt opp menneskekadavre, hvite, halvspiste øyne med regnbuehinner i ulike farger. De utpressede tarmene til fanger flyter på den våte overflaten som hoggormer i sand eller på stein om sommeren.»

Sitatet er fra dagboka til den finske vaktsoldaten og tolken Väinö Remes. Han forbrytersk virksomhet som pågår om nettene med uttransportering av lik og beskriver dagliglivet i leiren under en brutal, dopet, tysk kommandant, og hemmelig kroppsdeler. Remes er indoktrinert i nazistisk ideologi, men blir like fullt henført i den samiske kvinnen Saara som kan stille blod. Hun opererer som sykepleier i leiren. Han forsøker å innynde seg med forsikringer om at nazistene kan gi tittelen «æres-arier til høyklasseindivider som mangler ariske arveanlegg», slike som henne.

Saara er same fra den østlige siden av grensa. Hun forteller at hun kommer fra et sted som var iskaldt om vinteren: «Ordene frøs så snart de var ute av munnen. De sank stille ned, og når de traff bakken, lagde de en skarpt klirrende lyd. Folk kalte lyden for stjernehvisking.»

Inkeri Lindquist er fotograf og journalist og kommer til Lappland i 1947 for å rapportere om gjenoppbyggingen. Hun har også et annet motiv. Hennes tidligere mann, Kaarlo, forsvant sporløst under krigen. Det finnes indisier på at han sist ble sett i nærheten av Enare. Nå finnes det ingen spor etter fangeleiren; alle opplysninger om den er tabu. Inkeri kjøper et gammelt hus av en eldre reindriftssame. Med på lasset får hun en finsk leieboer. Både Piera og Olavi Heiskanen er tause når Inkari forsøker å grave i stedets fortid.

Måler hodeskaller

Men Inkari får et nært forhold til Pieras 11 år gamle barnebarn, Bigga-Marja. Det foreldreløse barnet mistet faren i krigen og moren i brannene. Nå bor Bigga på internat med andre samiske barn, og Inkari tar seg jobb på skolen som kunstlærer. En dag oppdager de at utenforstående menn i hvite frakker holder til i et lukket rom på skolen. De kler av barna, veier dem og måler hodeskallene deres. Akkurat slik tyskerne gjorde under krigen.

Både jakten på Kaarlos skjebne, krigens forbrytelser og den fortsatte rasistiske virksomheten overfor samer og kvener, tilspisser seg og får romanen til å fortone seg som en thriller mot slutten. Sammen med de språklig poetiske skildringene av mørket, stjernehimmelen og av samenes naturtro, gir det romanen et sterkt litterært særpreg. Undertonen er dyster og til dels opprørt over vanskjebnen som er blitt urfolket til del.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Gå i fengsel» av Camilla Läckberg, utgitt i 2021.

Boka starter med at radioen i drosjen spiller sangen «Walk Like an Egyptian» av The Bangles. Ei jente som er født med en sølvskje i munnen, går ut av drosjen, og inn i huset der nyttårsfesten skal foregå. En nyttårsaften utenom det vanlige foregår i villastrøket, utkanten av Stockholm. Fire ungdommer møtes og skal gå inn i det nye året sammen.

Utover kvelden spilles Håkan Hellström «Det kommer aldrig va över för mig». Ungdommene spiller monopol, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres underveis. De fire ungdommene har vært venner siden barndommen, og har nærmest vokst opp som hverandres søsken. Det drikkes, det danses og hemmelighetene deles fortrolig. De er ungdommer som fortsatt er barn, men som vil være voksne. De vil bli noe bedre enn sine foreldre. Europe med “The Final Countdown” spilles også underveis. Men hvorfor? Det gjenstår å lese.

Forfatteren av boka er født i 1974, og det er all grunn til å tro at hun selv i sin ungdomstid har danset og sunget til de tre lydsporene som spilles underveis i boka. Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å lese noe av Camilla Läckberg. Bøkene hennes selger seg selv, og det er en god statistikk på bøkene hennes hos oss. Jeg foretrekker heller å lese bøker som er nødt til å anbefales ut av hylla, slik som unge debutanter.

Nå gjenstår det for meg å se om jeg prøver meg på ei ny bok av Camilla Läckberg, for hun skriver godt! Særlig om følelsene og tankene til en ungdom som bare ønsker å bli voksen og bestemme over eget liv. Det er verdt å nevne at jeg er veldig svak for kjente og nostalgiske lydspor underveis i ei bok. Da blir jeg solgt ganske fort, uavhengig av hvor langt uti boka jeg har lest meg gjennom.

Anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.

«Jul for nybegynnere» av Tove Braathen, utgitt i 2022.

Tove Braathen er en forfatter som skriver gode bøker om vanlige folk og med vanlige folks utfordringer og liv. I denne boka møter vi fire venninner i 60-års alderen som har holdt sammen siden de tidligste skoledagene. Hovedpersonen er Lillian, en familieterapeut som har flyttet fra sin ektemann Kolbjørn som hun har vært gift med i nesten 40 år. Hun kaller det en prøveseparasjon fordi han er så dønn kjedelig, mens Kolbjørn rister på hodet. Vi møter også de tre andre venninnene, kunstneren Rita og Liss som lever med sin Fredrik og har 4 barn med ditto barnebarn. Tilslutt er det Rose som flyttet til Malaga for mange år siden og som de andre har besøkt hvert år. Rose flytter nå hjem til Norge og har dårlig med penger og Nav har foreløpig lite å bidra med all den tid hun har bodd utenlands så mange år. Enden på visa blir at Lillian inviterer Rose til å bo på sofaen i hennes lille toroms. Dette blir vanskelig, for Rose tar seg til rette og tar innmari mye plass. Da Rose etter hvert finner ut at Kolbjørn trenger hennes hjelpende hånd før jul og dessuten har mye bedre plass enn Lillian, så blir det litt mye for Lillian. Hun savner huset sitt og ser med forskrekkelse at Rose ordner opp med julepynt og vask og tar seg til rette med Lillians og Kolbjørns sine omgangsvenner i gata og som Lillian savner. Det ligger liksom mellomlinjene at Lillian egentlig angrer på hele greia og julen gjør noe med oss alle.

Boka er lun og humoristisk og det er ikke mye action i den, men samtidig er den absolutt lesverdig og en behøver ikke være seksti for å lese denne. Det er mye gjenkjennelsesfaktorer i denne boka som passer for de som er yngre også.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Jenta med blå stjerne» av Pam Jenoff. Utgitt i 2021.
Det er skrevet mange bøker om andre verdenskrig. Selv om de fleste har lest mange krigshistorier, både fra virkeligheten og fiksjon, er det fremdeles sider av krigen som ikke alle kjenner til, bl.a. at kloakken ble et oppholdssted for mange jøder. Det reddet livet til flere, hvor enn vanskelig det er å forestille seg uker og måneder på et slikt sted. I boken møter vi to polske jenter på 18 år, hvor den ene er jøde. Stedet er Krakow i 1942. Sadie bor sammen med foreldrene sine i en jødisk ghetto, mens Ella, hvis far er død, bor sammen med stemoren sin i et bedre strøk i byen. Stemoren er tyskervennlig og har åpnet hjemmet sitt for tyske soldater, gir dem mat og sørger for andre primære behov.
Boken starter med at Sadie flykter med foreldrene sine fra ghettoen og får hjelp av en ikke-jødisk polsk rørlegger til å komme seg ned i kloakknettet. I mørke, skitt, vann og dårlig luft skal de – sammen med en annen familie – bo til det er trygt å dra videre. Etter litt tid kikker Sadie opp gjennom en rist i taket og får øye på en ung jente som ser tilbake på henne. Dette blir starten på et nært vennskap, som skal stå i mot alt av utfordringer, frykt og trusler og skal hjelpe Sadie til å overleve hverdagen i kloakken. Familien i kloakken venner seg overraskende fort til kloakkoppholdet fordi de kjenner på trygghet der, så lenge de er stille og ikke viser seg for folk. Ella viser seg å bli en de kan stole på og selv om det alltid innebærer stor risiko å dra frem og tilbake til risten, sørger hun for å skaffe nok mat til dem slik at de overlever. Kloakksystemet er imidlertid ikke uten farer og det hele ender med at ett av familiemedlemmene er nødt til å flykte. Dette blir opptakten på en farefull ferd for alle ut av kloakksystemet.

Selv om menneskene i boka er oppdiktet, er fortellingen basert på virkelige hendelser fra andre verdenskrig. Den er en hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos mennesker i krise. Handlingen holder deg fast og du vil bare lese videre.

Slutten er gripende og satt i meg lenge etter at siste side var lest. Anbefales!

Boka er lest og anbefalt av Mona E. Wiik, Åsnes folkebibliotek

«Pakk» av Monica Helfer, utgitt i 2021.

Dette er en spennende slektshistorie fra Østerrike for omtrent hundre år siden. Vi møter familien Moosbrugger, Josef og Maria og de fire ungene deres. De bor i en avsidesliggende dal og har egentlig lite kontakt med de andre i landsbyen. Men så bryter 1. verdenskrig ut og Josef blir kommandert ut i krigen. Josef er bekymret for hvordan hans vakre kone skal klare seg uten ham og beordrer ordføreren i landsbyen til å passe på henne og ta ansvar. Mange regner med at mange av mannfolka ikke kommer tilbake. Og det går ikke lenge før de første dødsmeldingene frr fronten kommer til landsbyen. Begge de to som Josef reiste ut med er døde, men han overlever og kommer på permisjon både en og to ganger første vinteren.

Bokas tittel, Pakk, er et skjellsord på norsk og med tanke på bokas innhold er det dekkende for denne familien. Svært få brydde seg om dem og de ble nesten regnet som mindreverdige. Men Maria er ei svært vakker kvinne og attraktiv for menn og mange misunte Josef for at han fikk akkurat henne. Sommeren 1915 kommer barn nummer fem til i familien, ei lita jente som fikk navnet Margrethe. Hun ble som oftest kalt Grethe. Tidspunktene for Josef sine permisjoner og barnets fødsel samstemmer ikke og Josef kan umulig være faren. Men hvem er så det..? Det er mange kandidater, både ordføreren, postbudet og den mystiske Georg. Ryktene når Josef og da han kommer hjem fra krigen er han avvisende både til Maria og ikke minst til Margrethe. Dette er sårt og lese om, men forholdet til Margrethe ble aldri endret. Han snakket aldri til henne eller med henne. Forholdet til kona Marie kom seg etter hvert og det kom to unger til i familien.

Det viser seg at Margrethe altså ble mor til forfatteren Monica Helfer og det gir denne boka en sterk og personlig nerve. Boka forteller om svik og samhold, mishandling og kjærlighet. Det er en vond og varm bok og kan anbefales!

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek

Alle sanger handler om deg, av Sondre Lerche  

Artisten Sondre Lerche har skrevet en god og personlig bok om sin musikkarriere. Boka består i tillegg av entusiastiske essays om musikk!  

Sondre forteller om sin barndom i Bergen – og om hans nesten selvutslettende forhold til a-ha og Morten Harket. Attpåtil er det gjort plass til konsertopplevelser i USA, med blant annet Kygo, Beyoncé og St.Vincent. Sondre løper langt i Los Angeles, med god musikk på øret. Skildringene av musikk som er på øret under løpingen, er så god at du føler du står på sidelinja og heier inn Sondre til mål. 

I følge Sondre selv, er det ingen guilty pleasure når det kommer til musikk. Bare pleasure. Det er de tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen som er vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker.  

Heldigvis er det slik at musikk som noen kan finne helt ubrukelig, kan bety alt for naboen din, eller andre millioner av mennesker. Denne bokas tekster omfavner nettopp dette.  

De aller fleste kjenner Sondre Lerche som en god artist. I denne boka lærer vi han å kjenne som en god forfatter. Han har en unik evne til å skildre en spennende artisthverdag svært godt. Heldigvis har han gitt ut denne fine boka, i tillegg til to barnebøker på rim. Til jul håper jeg han gir ut en ny bok. Det hadde vært årets julegave!  

I fjor ga han ut albumet Patience som høstet svært gode kritikker. Attpåtil produserte han vin. God vin. Så hvis du ikke vil høre på musikken eller lese boka, er det stor sannsynlighet at vinen(e) til Sondre kan falle i smak.  

Boka og vinen(e) er anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.  

«Fallvann» av Mikael Niemi, utgitt i 2013.

Denne boken er en katastrofeskildring fra Nord-Sverige med stor intensitet og humor langt over grensen mot det groteske. Forfatteren Mikael Niemi er en svensk forfatter oppvokst i Nord-Sverige i Pajala som ligger på grensen mot Finland. Han begynte å skrive som 15-åring og debutboken hans kom i 1988 og det var en diktsamling.

Etter en lang høst med konstant regnvær inntreffer katastrofen i Norrbotten. Skogen, markene og myrene er gjennomtrukket av alt regnvannet. Det er her, hvor Lulevassdraget som strekker seg inn mot norskegrensen, at kraftverkenes store vannmagasiner ligger på rekke og rad. En liten sprekk i vannkraftverkets damanlegg gjør så demningene brister, og nedover dalen styrter de enorme vannmassene med ødeleggende villskap, rett ned mot kysten hvor byene ligger. Elven har plutselig blitt til et levende og truende vesen som feier med seg mennesker og bygninger, liv og eiendeler, kjærlighet og ondskap. Folk kjører, løper, svømmer – ja flyr – for harde livet. Men noen blir igjen, og noen snur ikke bare én, men flere ganger underveis. Blant dem som rammes er mannen som kjører for livet i sin elskede sports-Saab mens tsunamien vokser i bakspeilet. Vi møter også kraftverksarbeideren som blir rasende på en ung kvinne og søker hevn. Helikopterpiloten som har planlagt selvmord denne dagen, men som i stedet blir en veldig god redningsmann for flere innbyggere som er fanget i disse enorme vannmassene.

Mikael Niemi har skrevet en skildring som avdekker hva som skjer når desperasjonen vinner over sivilisasjonen, og når mennesker må velge mellom å redde sitt eget liv, eller sette det samme på spill for andre. Det er de beste og verste egenskapene hos oss som kommer frem i en slik situasjon, de høyeste og de laveste kvalitetene i folks sinnelag. Langt fra alle delhistoriene ender lykkelig, noen av dem overskrider grensen til det surrealistiske, men alle har det til felles at de engasjerer. Intensiteten i boken er veldig høy hele veien, som for eksempel i skildringen av evakueringen av tettstedene. Der bilkøene bygger seg opp, og panikken sprer seg blant de innestengte trafikantene.

Jeg vil si at «Fallvann» er en hektisk og lettlest roman nesten litt på nippet til det hysteriske med en lett sarkastisk undertone. Spennende driv gjennom boken med også en del humoristiske innslag.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

Hard land, av Benedict Wells, utgitt 2021.

Femten år gamle Sam bor i Missouri og året er 1985. Han skaffer seg sommerjobb på den lokale kinoen, mest for å komme seg bort fra problemene hjemme. Midt oppi dette får Sam nye venner, han blir forelsket og han oppdager hemmelighetene på hjemstedet. En magisk sommer utenfor døra hjemme. For første gang i livet er ikke Sam en outsider lenger. Men plutselig blir livet hans snudd på hodet, og han er nødt til å bli voksen over natta.

Boka skildrer tankene og følelsene til en femten år gammel gutt svært godt. En gutt som bor og lever i en delstat med landlige omgivelser, rett i nærheten av en innsjø som etter hvert får en betydning for Sam.

Forfatteren har heldigvis lurt inn gode slagere mellom linjene fra det glade (?) åttitall. Blant annet dukker Take on me, av A-ha opp ved flere anledninger. Sam danser. Han danser skoa av seg til Bruce Springsteen og er stormforelsket i den peneste jenta i hele Missouri.

Er du som meg – født og vokst opp på midten av nittitallet og utover, er jeg sikker på du lar deg sjarmere av denne boka. Det er som en åttitallsfilm!

«Pickupen raste bortover landeveien gjennom den mørke skogen, nattevinden blåste kjølig mot ansiktet mitt og Springsteen sang I’m on fire».

 Lest og anbefalt av Melissa Solvang, ved Åsnes folkebibliotek.  

«Rich boy», Caroline Ringskog Ferrada-Noli. Utgitt i 2020.

Den svenske forfatteren Caroline Ringskog Ferrada-Noli har skrevet en usminket og ofte sjokkerende ærlig «feel bad-roman» med også mange sekvenser med befriende humor. Historien spenner over hele 1900-tallet og skildrer tre generasjoners kvinneliv – mormor Gully, mamma Marianne og datteren Annika. De lever alle tre i skyggen av sine «rich boys», mens som selv i det moderne Sverige er eneveldige forvaltere av nøklene til økonomisk, sosial og emosjonell velstand. Forfatteren skildrer kvinnenes hjelpeløse avhengighet av sine menns lunefulle, upålitelige og i blant voldelige anerkjennelse. Som leser blir en så engasjert i disse kvinneskjebnene og hva de finner seg i, samtidig som forfatteren viser hvorfor de agerer som de gjør. Hun setter ord på dette vonde, indre mørket som disse kvinnene forskanser seg i for å overleve, samt traumene de uvegerlig gir i arv til sine døtre – fattigdom, psykiske lidelser, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, misbruk og underlegenhetsfølelser. Gully tilhører krigsgenerasjonens kvinner som er totalt avhengig av sin mann og er helt hjelpeløs når hun blir alene i verden. 68’eren Marianne blir på sin side offer for en selvopptatt og voldelig radikaler som fratar henne all tro på seg selv. Datteren Annika arver to generasjoners misære og blir den mest hjelpeløse av dem alle.

Ferrada-Noli viser oss det svenske (og norske?) samfunnets sider som feministene har glemt og tematisert. Hun viser også hvordan mødre svikter sine barn fordi de er ute av stand til å se lenger enn sin egen håpløshet.

Mor er og blir den store skurken i Ferrada-Nolis bok og (sammen med far) ødelegger sine barns liv og samtidig formidler forfatteren hvordan også samtiden evner å ødelegge sine kvinner. Drivende god og engasjerende bok – kan anbefalers hvis en vil kjenne engasjementet bruse.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek

«Det store ødet» av Kristin Hannah, utgitt i 2018.

Denne boka er et sterkt familiedrama fra Alaskas villmark.
Vi møter Allbright-familien.Verden er i forandring. Idealismen og uskylden fra tidligere generasjoner er tapt. Verden er et skremmende sted. For denne familien er den beste løsningen å flytte langt vekk, til Alaska, Amerikas siste utpost. Der håper de å finne fred, styrke og frihet.

Handlingen i Det store ødet foregår for det meste i Alaska fra 1974 til 1978. Det er en vill, uforutsigbar fortelling. Den ultimate prøven for en familie i krise. Vi følger familien Allbright som er nyinnflyttet til en liten øde bygd i Alaska. 13 år gamle Leni er enebarn og bor sammen med mor og far. Ernst Allbright er Vietnam-veteran og tidligere krigsfange og sliter med posttraumatisk stressyndrom. Han er en impulsiv mann og det er han som bestemmer hvor familien skal bo. I løpet av sitt 13 årige liv har Leni flyttet utallige ganger og hun er alltid den nye jenta i klassen. Da faren arver en hytte i Alaska etter en krigskamerat, øyner han en mulighet for en ny start på et nytt sted.

Utdrag fra boken: « Vent litt, sa Leni.  Til og med til pappa å være var dette storslåtte planer. Alaska? Mener du at vi skal flytte nå igjen? Vi er jo nettopp kommet hit. Mamma rynket brynene. Men…det er jo ingenting der oppe, er det vel? Annet enn bjørner og eskimoer? Han dro mamma opp av stolen, og det med en iver så ukontrollert at hun snublet og ramlet inn mot kroppen hans. Leni oppfattet den desperate undertonen i entusiasmen hans. Jeg trenger dette, Cora. Jeg trenger et sted der jeg kan puste igjen. Noen ganger har jeg følelsen av å være på vei ut av mitt eget skinn. Der oppe vil flashbacken og all dritten forsvinne. Jeg vet det. Vi trenger dette. Vi kan skapet oss et liv slik det var før Vietnam ødela meg.»

Familien selger alt de eier og kjøper seg en brukt folkevognbuss, og begynner ferden mot det ville og vakre Alaska. Stedet de kommer til har en hovedgate, en saloon, et lite spisested og en butikk som selger alt som trengs for å klare seg i Alaska. Ernst ønsker å klare seg med det de kan så og høste av naturen, og i tillegg jakte og fiske. Familien Allbright får god hjelp av de andre i landsbyen til å gjøre hytta beboelig og klar for vinteren. I Alaska kommer sommeren sent og den er kort, og hele sommeren går med til å forberede seg til vinteren som ligger rett rundt hjørnet. Leni trives og for første gang får hun en god venn. Han heter Matthew og er sønn av byens rikeste mann.

Det er mange spesielle typer som bor i landsbyen. Felles for flere av dem er at de har “rømt” fra diverse ting og situasjoner. Large Marge som driver landhandelen er tidligere statsadvokat og blir en god venninne og hjelper til Leni og moren hennes, Cora Allbright. Hun kommer fra en velstående familie som hun vendte ryggen da hun traff Ernst. Cora er en pen, liten, spinkel kvinne som ofrer seg for at mannen hun elsker skal få den friheten han oppskatter slik, og få et bedre liv enn det han har. Faren til Leni og flere andre i bygden er veldig opptatt av å ha frihet til å bestemme selv og de stoler heller ikke på myndighetene, de er dessuten også svært redde for atomkrig. Derfor gjør de forberedelser i tilfelle en ny storkrig. Når vinteren kommer blir familien Allbright mer isolert og det er mangel på både mat og andre livsnødvendigheter. Det fører til at forholdene i hjemmet blir tøffere og det bygger seg opp en stemning og en følelse om at alt kan skje.

Det er mange og vakre naturbeskrivelser av Alaska i boken, og leseren får godt innblikk i hvilke krefter som er i sving både hos mennesker og i naturen. Med 18 timer mørke i døgnet, kummerlig og isolert bosted, og med få mennesker rundt seg, er det ikke så mye som skal til før det bikker over. Tema som boken tar opp er blant annet kjærlighet, både til mennesker og naturen, kampen for tilværelsen og overlevelse, at vi takler og utholder mer enn vi tror, og kvinneundertrykking. I 1974 i USA kunne ikke kvinner få egen bankkonto uten mannens tillatelse, selv om de var i full jobb.

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«Et hus i skyggen» av Kari Christensen, utgitt i 2020.

Kari Christensen er en norsk forfatter fra Trondheim og hun har publisert flere bøker innen fag- og skjønnlitteratur.

På baksiden av boken står det å lese følgende: Det finnes farlige hus på lik linje som det finnes farlige mennesker. Skjønnhet kommer innenfra på lik linje med vennlighet og varme. Men det farlige kan også komme innenfra sammen med kulde. Solid gjerde rundt eiendommen indikerer som regel adgang forbudt, og når et farlig hus åpner døra, er det ikke for å ønske deg velkommen. I Trondheim ligger akkurat et slikt hus.

I 1941 okkuperer den nye SS-kommandøren for Midt-Norge, Gerhard Flesch et flott hus som ligger i Osloveien 23 i Trondheim. Han var en torturist og morder under 2.verdens krig og han hadde mange liv på samvittigheten. Huset hvor han bodde ble i ettertid også omtalt som «ondskapens hus». På den andre siden av gaten bodde det en dame som het Bodil Skjetne. Mens krigen herjet i Norge satt hun hver morgen å så på at det kom en sjåfør i uniform og hentet Flesch i en svart Mercedes for å ta han med til byens hovedkvarter.

Vi møter Renate og Erik som treffes i Oslo på et sykehus hvor Erik jobber som lege og Renate er innlagt som pasient. De to utvikler veldig fort et kjærlighetsforhold, gifter seg uten helt å vite alt om hverandres fortid og planene deres er å flytte til Trondheim hvor Renate egentlig kommer fra. Renate er lærer på en ungdomsskole så det rekker å bli vår før hun kan sette kursen nordover og ettersom Erik allerede har fått seg jobb i Trondheim, er det han som går på visninger og finner et hus til dem. Erik finner et hus som han mener har sjel, det har sentral og rolig beliggenhet, mange soverom, garasje, veranda, hage og flott utsikt. Med andre ord et perfekt sted for dem, og selv om huset er gammelt så fungerer det helt fint, dem kan evt pusse opp litt etter litt. Og ikke var huset spesielt dyrt heller…

Renate blir helt på styr når hun skjønner hvilket hus Erik har kjøpt til dem. Det er to grunner til dette og den første er at hun er vel viten om husets mørke historie. Den andre grunnen er at det var Flesch som sørget for at Gestapo tok faren hennes til fange, sendte han først til Vollan kretsfengsel og hvor han senere ble videresendt til Falstad fangeleir, der han døde av lungebetennelse. Ettersom Erik er svensk har han aldri hørt om hverken kommandør Flesch eller husets historie. Renate føler også at huset fortsatt på en måte «lever» i den tiden som var for ca 70 år siden.

Dette er en historisk roman med litt spenning, kjærlighet, masse historie og med en meget uventet avslutning. Den veksler mellom fortid og nåtid gjennom stort sett hele boken, den er lettlest og jeg vil si at den heller kanskje bitte litt mot krimsjangeren uten at den kan kategoriseres som en kriminalroman.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Så var hun borte» av Lisa Jewell, utgitt i 2019.

Jeg er glad i langsom, psykologisk krim som berører, og denne boka viste seg å være en slik. Den er ikke fylt av action, blod og mange mord, men det er god driv og spenning og man blir sugd inn i fortellingen.
Boka handler om Ellie på 15 år som på en helt vanlig dag sier farvel til moren sin for å ta en tur på biblioteket. Så er hun borte og ingenting blir vanlig igjen. Laurel gir aldri opp håpet om å finne henne og trygler politiet om å ta opp igjen etterforskningen gang på gang etter som årene går. Sorgen tynger henne, men hun forstår at hun likevel må begynne å se fremover. En dag treffer hun en mann som tar henne med storm. De kommer raskt inn i hverandres liv og Laurel kjenner at livsgleden kommer tilbake, og det er godt å få fokus på annet enn den forsvunnede datteren. Den dagen hun treffer den yngste datteren hans, gir det henne et støkk, for Poppy er slående lik Ellie da hun var på samme alder. Dette gjør at alle tankene om Ellies forsvinning brått vender tilbake, og stadig små oppdagelser gjør henne mer og mer forvirret. Poppy er veslevoksen og ikke helt som andre 10-åringer, men får et godt forhold til Laurel. Laurel fornemmer noe kunstig i forholdet mannen har til datteren sin og det er mer og mer som skurrer i den nye tilværelsen. En dag de alle er invitert i et juleselskap, legges den første biten i puslespillet og hjerteskjærende oppdagelser gir til slutt det endelige svaret på hva som skjedde med Ellie.

Lest og anbefalt av Mona E. Wiik, Åsnes folkebibliotek

«Derfor må du vite at jeg er same», av Ella Marie Hætta Isaksen. Utgitt 2021 

 Du har sett Ella på tv og hørt henne synge på radio, men du vet ikke hele hennes historie. I boka blir du bedre kjent med jenta fra Tana som har vokst opp med vill og vakker natur rundt seg gjennom hele barndommen. Selv når det er -23 kuldegrader, er skoleelevene nødt til å være ute i friminuttet. Som Ella selv skriver – da er det bare å være kreativ med å holde seg i bevegelse for å holde varmen.  

Videre forteller Ella om hvordan fornorskningen har påvirket noen av hennes familiemedlemmer. Det er særlig bestemoren leseren får mye sympati for. Bestemoren til Ella måtte ufrivillig begynne på en norsk internatskole over en mil fra hjemstedet sitt på Biltasletta. Bestemoren til Ella svømte over elva på sommeren til skolen. Når det var vår, gikk hun til fots – men om vinteren tok hun sparken over vannet! Vill og eksotisk skolevei.  

Underveis i boka, joiket jeg med Ella. Særlig når hun fortalte om ungdomstida i Tana, hennes første store forelskelse og kjærlighetssorg, hennes reise videre på videregående skole i Alta, og ikke minst, hennes vei mot finalen og seieren i Stjernekamp som gjorde henne til en superstjerne for hele det norske folk, og folk utenfor Norge!  

Boka er en viktig bærebjelke, særlig for samisk ungdom og unge voksne, men også norsk ungdom. Og attpåtil unge voksne og generelt voksne – fordi den belyser viktige temaer og tar et oppgjør med stereotypier knyttet rundt den samiske kulturen som vi nordmenn egentlig vet generelt lite om. Den kampen de har kjempet, og som de har fått anerkjennelse for.  

 Takk, Ella, for en viktig og god bok. Denne boka håper jeg ligger under mange juletre i år hos ungdom og unge voksne!  

 Lest og anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.  

«Bonus» av Marie Tveiten, utgitt i 2021.

Boka er skrevet på nynorsk. Dette er en bok som omhandler hvordan det er å gå inn  i et forhold og plutselig bli bonusmamma.
Om å forsake seg selv i møte med kjærligheten. Astrid drømmer om sitt eget galleri. Det trenger ikke være så stort, bare det er hvite vegger og høyt under taket. Et rom hun kan fylle med den kunsten hun liker aller best, kanskje også med egne verk en vakker dag. Samtidig blir hun hodestups forelsket i Anders. Hun er overbevist om at hun har funnet mannen i sitt liv, og forholdet blir etablert på rekordtid. Han har en sønn på ett år, og Astrid tar rollen som bonusmamma på strak arm. Men hun er ikke forberedt på hvor utfordrende det er å alltid være nummer to. Heller ikke på at det er flere som har sterke meninger om hvordan hun skal fylle den nye rollen sin, og at det gamle livet til Anders skal ta så stor plass. Er det egentlig plass til Astrid og drømmene hennes i dette forholdet? Bonus er en roman som handler om å sette egne drømmer i andre rekke, om å miste av syne seg selv og den man elsker, når hverdagen ruller av garde.
Da hun kommer hjem fra juleferie blir hun «oppdaget» som kunstner, og hun får høre at hun er dyktig og at hun bør utvikle seg videre innen kunsten. Dette setter sitt preg på slutten av boka og den slutter helt annerledes enn man skulle trodd.

Alt i alt er romanen fin, søt og romantisk, men kjedelig og litt treig. Romanen for de som ikke har behov for spenning og et høyt tempo.

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

Sveiseblink av Helene Guåker, utgitt i 2017.

Kristoffer er 18 år og bor på Toten med faren sin. Han har en forkjærlighet for bil, særlig Volvo 240, og trives godt i rånemiljøet. Han og kameratene kjører ofte til Gjøvik for å oppleve noe annet enn Toten, og dem elsker å kjøre bil. Høre på musikk, drikke øl og kjøre bil. Attpåtil er russetida i fokus. Gutta kan nesten ikke vente til rulling, musikk og øl.

Det starter ei ny jente på skolen. Hun heter Jenny og er den fineste jenta Kristoffer har sett på sin egen alder. Han blir etter hvert kjent med Jenny, og prøver å imponere henne med sine kleine sjekkereplikker. Jenny er glad i å lese og henger mye på biblioteket. Kristoffer gir etter og begynner å henge på biblioteket for å komme nærmere Jenny. En råner på biblioteket liksom, hvem skulle trodd det?

Et utdrag fra boka: «Jeg hadde jo planlagt russefeiringa helt sia tindeklasse, hadde skrivi ned et uoffisielt russekrav for oss gutta i gjengen, om å felle så mange damer som mulig i løpet av feiringa, det var jo det jeg sku. Ikke være opptattruss med ei dame som bare hang på biblioteket.»

Boka er skrevet på dialekt, er lettlest og skildrer følelsene og tankene til en tenåringsgutt veldig godt! Den anbefales til ungdom som er bilinteressert, og ungdom som vokser opp utenfor byen. Dette er en fin oppvarming til sesong tre av Rådebank som har sesongpremiere i dag! Kjør, raggen går!

Lest og anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.

«Prosessen» av Malin Persson Giolito, utgitt i 2019.

«Prosessen» er skrevet av Malin Persson Giolito og ble utgitt i 2019.
Youssuf er en vanlig jusstudent i en svensk storby som trives i eget selskap, er familiekjær og pliktoppfyllende. Han bekymrer seg for faren som ikke virker frisk og i følge Youssuf har mistet gnisten. Det har nettopp vært et stort terrorangrep med flere drepte og byen har sakte begynt å komme til seg selv igjen. Når to politimenn kommer målbevisste bort til ham en dag han sitter på biblioteket, tenker han umiddelbart på faren og tror de kommer med et dødsbudskap, men fort viser det seg at det er Youssuf de er ute etter. Forvirret blir han ført inn i en politibil. Han er mistenkt for å være delaktig i terrorangrepet og blir satt i harde avhør. Politiet krever å få passord til pc, bank-id og annen personlig informasjon. Tidlig i avhørene trekkes også faren inn og Youssuf blir bombadert med spørsmål om ham. Advokaten hans forsøker så godt hun kan å hjelpe ham, men hun kan ikke gjøre annet enn å stå på sidelinjen og se på. Kilder gir journalistene raskt mat og en av tv-kanalens mest erfarne reportere avlegger sine rapporter stående utenfor familiens rekkehus.
Youssuf er dypt fortvilet.

Det er en trist og tankevekkende bok som røsker tak i holdninger og fordommer i samfunnet.
Boka er en lettlest bok på bare 87 sider og handlingen har en begrenset tidsperiode, men forfatteren byr på mange følelser og tanker på få ark.

Anbefalt av Mona E. Wiik, Åsnes folkebibliotek

Pesten av Albert Camus, utgitt i 1946.

Skrevet i 1946, 76 år tilbake, tar Albert Camus opp kvalene vi nå også har møtt i vår egen samtid.

Oran, i Algerie, virker som en helt vanlig by i 1940- årene, og det er kanskje ikke mye som skiller den fra andre. Annet enn mangelen på duer, trær, hager, vingeslag og lyden av løv. Dette bidrar kanskje i trengselen, isolasjonen og den klaustrofobiske følelsen som griper menneskene når selve byen havner i grepet til en dødelig pest. Menneskene blir tvunget inn i karantene, hvor alle reagerer på hver sin måte. Alle opplever den samme epidemien, men føler seg alene i sin isolasjon og lidelse.

Hovedpersonen, Dr. Rieux, fortviler seg over autoritetene og kjemper selv kampen mot pesten ved å hjelpe de syke, uten vaksiner. Heldigvis er han ikke helt alene i denne kampen, eller helt uten venner. De er sammen vitne til at byen først forsøker å ignorere sykdommen som sakte sprer seg, autoritetene som skjuler dødstallene og menneskene som ikke tror det vil ramme dem og derfor ignorerer formaninger om avstand og hygiene. Helt til pesten omsider blir overveldende og deres personlige fiende.

Dr. Rieux er, etter Camus’s filosofi, nobel. Til tross for at han ser ut til å kunne gjøre lite med de menneskelige lidelsene under pestens herjing, stopper det han ikke fra å kjempe mot den. Dette er en bok som kan skape distanse, og refleksjon, over pandemien i vår egen tid.

«Finnskogens siste apostel» av Trond Erik Sletmoe, utgitt i 2022.

Denne boka omhandler kristenlivet i ei lita grend på Finnskogen, med alt hva det innebærer.

Søren Heia fra Vennesla er livstrøtt og uten illusjoner, men når biskopen fra Hamar tilbyr ham stilling som prest i en nedleggingstruet kirke på Finnskogen, får han ny giv. I Åsnes Finnskog kirke arrangerer Søren uortodokse gudstjenester, der tanken er å puste nytt liv inn i menigheten. Han tar blant annet med seg høna Konstanse i en gudstjeneste og det blir det rabalder av.
Søren er en person som bærer på sorg og selvbebreidelse, men så en dag går han over på Kafè Finnskog for å kjøpe seg en kaffe og en vaffel – her treffer han serveringsdamen Ramona og det oppstår søt musikk som det blir mye forviklinger rundt.
Frammøtet i kirken stiger, og sognepresten kan rapportere til biskopen på Hamar at oppmøtet i kirken på Åsnes Finnskog har økt betraktelig. Eller som Søren sier det: «Jeg vil omvende skogfinnenes etterkommere fra deres formørkede sinn.»

Ikke alle liker Sørens måte å forkynne ordet på, og snart dukker utfordringene opp. Det er ikke alle som liker den nye presten, og her har kirketjener Kolbjørn og journalist Veronica i Østlendingen en viktig rolle.

Sammen med den utspekulerte kirketjeneren Kolbjørn Olsen og den alltid positive organisten Ture Stark, legger Søren en plan for hvordan de kan redde kirken. Med på laget er også kirkesangeren Ramona Skomakerbråten, som Søren er vilt forelsket i. Men hvilke muligheter har han mot den ildfulle pizzabakeren Salvatore? Mannen som kan snakke med Jesus? I «Finnskogens siste apostel» tar Trond Erik Sletmoe deg inn i et ellevilt litterært univers. Gled deg til en makeløs fortelling, full av fantasi og skaperglede.

Trond Erik Sletmoe har 28 års erfaring som leder, rådgiver/veileder og kursinstruktør innen kommunal, statlig og privat virksomhet. Han er tidligere utgitt i flere antologier, og debuterer i år – som 80-åring – med sin første roman!

«»Finnskogens siste apostel» utgitt av Skriveakademiet og forfattet av Trond Erik Sletmoe  er en perle av en bok og en makeløs fortelling. Lesingen blir kontinuerlig forstyrret av latterutbrudd. Fantastisk underholdning!»

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«En sånn rød amerikansk scooter» av Henrik Øxnevad. Utgitt 2020.

 «Jeg våkner. Stian holder rundt meg. Jeg er naken. Han er naken. Rommet er varmt. Mobilen min ligger på gulvet og vibrerer. Jeg lener hodet over sengekanten. Den ligger med skjermen ned. Jeg skubber armene til Stian vekk fra overkroppen. Strekker meg etter telefonen. Den slutter å ringe akkurat da jeg løfter den.»

Erik går på videregående i Stavanger. Han sykler rundt i byen, skulker skolen, røyker hasj og drikker øl med mormoren sin, men krangler med moren. Erik har to kjærester – en gutt og ei jente. Livet til Erik flyter i seksualitet i en brytningstid for samfunnets forventninger om normalitet.  

«Mormor er skikkelig feit. Hun har sånn scooter som amerikanere har. Rød. Jeg står i kjøkkenvinduet og ser henne rulle oppover bakken.»  

Boka bidrar til ettertanke for leseren. Forfatteren inviterer leseren inn i hovedpersonen, Erik, sine innerste tanker og skildrer utkanten av Stavanger på en fresh og annerledes måte. Du får lyst til å reise til Stavanger etter at boka er lest ut, for mellom linjene blir du introdusert for byen på en ny måte. Hurra for kjærleik – og Norge er ikke bare Oslo.  

 Anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek. 

«Sommerfesten» av Marte Qvenild, utgitt i 2021.

Forfatteren er fra Hamar og jobber i Norsk forskningsråd. Denne boka er hennes første og hun forteller at hun lenge har drømt om å gi ut bok og har fått mange avslag før denne ble antatt.

Boka handler i liten grad om den tradisjonelle sommerfesten, men mer om tida mellom sommerfestene.

Vi møter enken Sylvi som bor på gården sin som hun er veldig glad i. Hun har en sønn som heter Carl og et elsket barnebarn, Jørgen. Boka beskriver veldig godt det varme og nære forholdet Sylvi og barnebarnet har. Sylvi kjenner at alderen har sin pris, men hun holder det gående. Hun er sliten og svimmel, men gir ikke opp. Så inntreffer krisen. Carl og hans kone Anna har problemer i ekteskapet, de hadde planer om å flytte inn på gården og Sylvi ønsket å bygge seg et lite lettvint hus i nærheten. Men så snur Anna, hun er for øvrig en person som fremstår på en manipulerende måte og en blir ikke særlig glad i henne. Hun iverksetter tiltak som får store konsekvenser for Sylvi, Jørgen og Carl, og er bokas urimelige karakter. Det finnes nok en del versjoner av henne i det virkelige liv og det finnes mange Sylvi’er som sitter igjen som hjelpeløse ofre av noen andres bitterhet og vrede.

Mens en leser blir en slått av hvor urimelig dette er og man ser at høyere instanser ikke klarer å stoppe slike samværssabotasjer som vi ser i denne boken. Vi gjenkjenner problematikken og føler med hjelpesløseheten som Sylvi og Carl opplever, ikke minst med tanke på Jørgen.

Qvenild skildrer dette komplekse familieforholdet på en realistisk måte og sjøl om boka kanskje er litt seig innimellom, så gjør ikke det boka dårligere. Parallelt med Sylvi’s krise så er det også tørkekrise i landbruket og boka belyser fint dette problemet, og det gir en tett forbindelse med menneskets og naturens sårbarhet.

Temaet i boka er interessant og relevant og jeg synes forfatteren håndterer det veldig fint.

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Toner fra en stille skog» av Laila Brenden, utgitt i 2019.

I alle år har bygdefolket sett med mistro  på Ane Solingen, kvinnen med de uvanlige øynene.
Hun ble foreldreløs som fire-åring, og vokste opp hos tante og onkel. Her måtte hun jobbe for tilværelsen. Disse slektningene var meget velstående, men hun fikk aldri delta i familiens selskapeligheter – i stedet måtte hun jobbe som tjenestepike. Da hun fylte seksten år fikk hun en ferdigpakket sekk av tanten med beskjed om å flytte. De hadde fødd lenge nok på henne.

Men sammen med kjæresten Hans har hun funnet lykken på en liten plass dypt inne i skogen. Etter at han omkommer i en ulykke og hun finner ut at hun venter barn, må hun inn til bygda for å få hjelp.

Møtet med sambygdingene blir bedre enn hun hadde fryktet. Særlig en prest møter henne med vennlighet. Han aner en musikalitet i henne og gir henne en spesiell gave. Et instrument hun umiddelbart kjenner en dragning mot. Hun finner trøst i musikken og får livsgleden tilbake, nyter dagene og ser sønnen vokse til en frisk og glad gutt.

Så en dag rammer en ny ulykke den lille koieplassen. Denne gangen er det noe Ane kan gjøre; det vil kreve store endringer og enorm indre styrke, men hun er villig til å ofre alt for det viktigste i livet.

Ane havner i sin søken etter hvert i Tyskland, hvor hun treffer sin tilkommende via sin interesse for instrumentet hun fikk for mange år tilbake. Her oppdager hun også at en hun trodde vare en nær venn, har sveket henne på det sterkeste.

Denne boka viser tydelig forskjellen på fattig og rik, og er en bok man ikke glemmer så lett.

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«Slakt» av Espen Skjerven, utgitt i 2019.

Espen Skjerven er utdannet jurist og jobber som dommer i Jæren tingrett. «Slakt» er hans debut som krimforfatter og dette er første bok om politioverbetjent Tom Grayston. 
Jeg ble revet med fra første ord. Den er realistisk og spennende, men inneholder svært vonde og vanskelige temaer. 

Investor Erik Hoff kjemper for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel. Alle samfunnslag er representert når tråder nøstes opp og endene blir funnet. Underveis er det lett å gjøre seg tanker som «kunne dette skjedd i virkeligheten?» og dessverre er nok svaret ja. En sterk, skremmende og spennende krim som sitter lenge igjen i kroppen når den er ferdiglest.

Anbefalt av Mona E. Wiik, Åsnes folkebibliotek

«Du skal være tro» av Jan P. Solberg, utgitt i 2020.

Forsiden på boka er kanskje litt unnselig, men den er en liten perle av en bok. Den handler om bonden Arnstein som nettopp har blitt alene etter at samboeren flyttet ut og tok med seg deres to små barn. Den siste tiden har vært preget av dårlig stemning, såre følelser og mangel på kommunikasjon de to i mellom. Savnet etter barna er stort og han forsøker å døyve savnet og tankene med arbeidet på gården. Det er trøst å finne i den kjente lukta i fjøset og varme dyrekropper. På gården bor også Arnsteins mor. Hun maser ustanselig om mat og stiller enkle spørsmål om drifta, men vi forstår etterhvert at hun bærer på mye inni seg som hun gjerne skulle formidlet til sønnen sin. Men hverken mor eller sønn har noengang hatt lett for å sette ord på følelsene sine, spesielt ikke til å formidle de til hverandre.
Vi forstår tidlig i boka at Arnstein har sider ved seg som han ikke lever godt med og har forsøkt å fortrenge, selv om han lever i en tid med åpenhet, raushet og toleranse. Under arbeidet han bruker som medisin mot savnet etter ungene, tenker han tilbake på hendelser i ungdommen og på kjærligheten han en gang opplevde.
Dette er en fortelling om både å overleve og leve, akseptere seg selv og stå for den man er. Det er også en varm og sanselig skildring av livet som melkebonde. Man kjenner kjærligheten han har til arbeidet med dyra og jorda og at han er stolt av å være en del av det.

Anbefalt av Mona E. Wiik

«Graveren datter» av Joyce Carol Oates, utgitt i 2010.

Denne forfatteren er anerkjent langt utenfor USA’s landegrenser. Hun er født i 1938 og har gitt ut mer enn 50 bøker. «Graverens datter» er en murstein av en roman, men den har ikke noen dødpunkter. Dette er en storslått roman om kamp for eget liv, overlevelse og tilhørighet og den er like spennende som en krimroman. «Graverens datter» begynner som i en bok av Charles Dickens. Det handler om en fattig familie og en brutal far. Rebecca Schwart blir født på havna i New York, som datter av to jødiske flyktninger. Foreldrene hennes er preget av erfaringene fra Holocaust. De er ikke bare fattige, men redde og rasende. I det nye landet føler de seg hatet og misforstått. Far Jacob Schwart lar frustrasjonen gå utover familien. Det ender i tragedie, men dette er også opptakten til et nytt liv for Rebecca og hun klarer seg mot alle odds. Historien om hvordan hun klorer seg opp og fram gjennom tilværelsen, tar leseren med på en reise gjennom alle samfunnslag i etterkrigstidens Amerika. Rebecca omskaper seg til en renvasket og barbert kvinne og blir den vakre, velpleide og nyfriserte Hazel Jones. Hun legger fortiden bak seg og det åpner seg et hvitt tomrom. «Graverens datter» handler om hvilke strategier vi legger for å bli lykkelige og hvor de fører oss. Det er en drivende god historie.

«Graverens datter» er fortellingen om Rebecca som forsøker å skape en ny fremtid for seg selv. Hun gifter seg, men må flykte. Hun forandrer navn, men hjemsøkes av fortiden. Det er en rik historie. Joyce Carol Oates skildrer Rebecca med stor psykologisk innsikt, og viser hvordan hun balanserer det vonde fra fortiden med viljen til å overleve. Rebecca er en sterk kvinne, men skjuler det for å få sympati fra de rundt seg.

Sjøl om boka kom ut i 2008 gjør det ingenting. Man blir revet med av denne utrolige historien og den er omtrent umulig å legge fra seg. Oates har skrevet nesten førti bøker, så det er mye god lesing til gode.

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Bare et barn» av Malin Persson Giolito, utgitt i 2020.

Denne boken er en psykologisk thriller med alvorlig og viktig tematikk. Den er skrevet av den svenske forfatteren Malin Persson Giolito.
I denne boken er det de yngste, svakeste og mest sårbare i samfunnet som står i fokus.

Alex Andersson er sju år og havner stadig i nye slagsmål. Han har vanskelig for å konsentrere seg på skolen og han halvsover i timene. Alex er en gutt som snakker veldig lite, og når han først sier noe, er det stort sett banneord som kommer ut. Læreren hans, Karin Lidstrand, har lenge tenkt at det må være noe galt med sjuåringen, ettersom han er så aggressiv og ukonsentrert hele tiden. Hun har også sett at han titt og ofte har blåmerker på kroppen, men det er først da hun oppdager svimerker etter sigaretter at hun skjønner at noe er fryktelig galt. Karin tar Alex med til skolens helsesøster og ting begynner å skje. Spørsmålet er om de klarer å gripe inn tidsnok til at Alex kan «reddes» eller om forholdene på hjemmebane har skadet ham for mye allerede. Alex` foreldre, Linda og Christer, har begge sitt å stri med, det er mye uromomenter og alkohol i hjemmet hele uken og når faren drikker mye, har han en tendens til å la det gå utover både Alex og hans mor.

Sophia Weber er deleier i et lite advokatfirma som ligger i Gamla stan og hun får oppdraget som Alex` bistandsadvokat. Alex tvangsflyttes fra foreldrene og rett inn i et beredskapshjem samtidig som politiet starter en etterforskning for å finne ut hvem det er som har behandlet Alex så dårlig. Selv er Alex skremt og usikker, for hvem skal han være lojal mot og kan han være trygg på at han ikke blir skuffet og straffet igjen? Det tar tid å bygge opp tillitt til den harde og tøffe gutten som bare er et lite barn, så prosessen blir lang med ett skritt fram og to tilbake.

Underveis i boken får vi et innblikk i noen av nøkkelpersonenes bakgrunn og oppvekst, overraskelsene står i kø og personlige historier flettes sammen til en spennende roman. Hvem er det egentlig som har mishandlet Alex? Er faren hans den voldelige drittsekken alle antar at han er? Og hva har morens oppvekst å gjøre med alt som skjer i boken?

Alle svarene får du ved å lese denne lettleste og spennende boken som får fram alle følelsene en person har, fordi den er så mesterlig skrevet.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Julemysteriet» av Jostein Gaarder, utgitt i 2006.

«Var ikke hele verden en magisk tegning som tegnet seg selv? For verden forandret seg hele tiden. Den ble aldri helt ferdig.»

Julemysteriet av Jostein Gaarder har et kapittel for hver dag i advent, og kan derfor leses som en julekalender. En julekalender som vandrer gjennom tid og rom. Handlingen starter i vår tid, i Norge, og vandrer gjennom Europas middelalder og helt tilbake til Jesus’ fødeår i Betlehem. På samme måte som leseren, finner hovedpersonen Joachim en fortelling for hver av dagene – en fortelling om Elisabeth Hansen.

Et gammelt mysterium blir avdekket om en jente som forsvant, mange år tidligere, fra gatene i Oslo, og hva som egentlig skjedde med henne. Sammen med Joachim får vi oppleve denne finurlige fortellingen til Jostein Gaarder, med hans filosofiske vendinger, som:

«For det er bare tøys og tull å tro på det riktige hvis det ikke fører til at man hjelper mennesker som er i nød», eller at litt er uendelig mye mer enn ingenting.

Denne boka passer for voksne og barn som vil ha noe å lese i adventstiden, og som vil undre seg over ulike tider og steder i historien, sett gjennom den kristne tradisjonen. Imidlertid evner denne boka å se med et barns undring og et barns blikk, som overskrider det rent dogmatiske.

Boka er anbefalt av Annie H. Gulvik, ved Grue folkebibliotek 

«Forlattheten» av Elisabeth Åsbrink, utgitt i 2021.

Denne boka er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner. Dette er en sterk bok om den jødiske skammen og om nødvendigheten av å skjule sitt opphav. Rita kommer til London midt mellom verdenskrigene og føler jødehatet på kroppen. Hun treffer den sefardiske jøden Vidal Coenca. Hun blir gravid men Vidal nekter å gifte seg med henne. I den sefardiske menigheten i London er det uhørt å gifte seg med utenforstående. Han skaffer et hus til familien og besøker dem jevnlig. Etter tjue år når moren er død, tilbyr han giftermål og de gifter seg. Rita har i alle år skammet seg fordi hun ikke har vært gift og nå skammer hun seg fordi hun har løyet i alle disse årene.

Datteren Sally flytter til Stockholm og gifter seg med en ungarsk jøde som så vidt unnslapp togene til utryddingsleirene i Polen . Sally var veldig merket av antisemittismen og datteren måtte alltid være veldig forsiktig med hva hun sa og gjorde, slik at moren ikke kom ut av balanse. Dette ble veldig traumatisk for K, da det ble stadig flere ord og gjerningen hun måtte passe seg for.

I bokas siste del, som jeg synes er den beste, er Ks fortelling nærmest dokumentarisk. Hun drar til Tessaloniki for å finne spor etter sine forfedre i arkiv og på kirkegården. Det viser seg at de liggende marmorplatene på den sefardiske kirkegården er spredt over hele Tessalonoki. De er brukt til veger, murer, hus og kirker, og noen steder kan man se inngravert navn og årstall. Fornektelsen er total og Åsbrink formidler denne følelsen på en utrolig sår måte.

Boka er ikke lettlest, men den er ikke vanskelig. Tematikken gjør at en nesten må stoppe opp litt for å fordøye stoffet. Den er lærerik og forfatteren beskriver veldig godt relasjoner og omgivelser. Kan anbefales.

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Fugleburet» av Eve Chase, utgitt i 2022.

Noen hemmeligheter må settes fri … Halvsøstrene Kate, Flora og Lauren har ikke sett hverandre på årevis, og da faren deres inviterer dem til sommerhuset i Cornwall, er ingen av dem lystne på å komme. De har ikke vært i huset på Rock Point siden den dramatiske sommeren som endret alt – den sommeren de har brukt hele sitt voksne liv på å glemme.

Hele samfunnet rundt sommerhuset i Cornwall ser i spenning fram mot en varslet solformørkelse. Halvsøstrene sammen med en venninne pynter seg til «festen» og stjeler noe å drikke inne i sommerhuset. Dette skal bli skjebnesvangert på flere måter – den ene av dem blir syk av å ha drukket for mye, mens deres felles venninne havner på sykehus både på grunn av en allergisk reaksjon og på grunn av det hun har fått i seg. Denne hendelsen har ligget som en mørk sky over de to familiene som var involvert, i alle år etter solformørkelsen. Det har utviklet seg til en form for hat mellom dem.

Kort tid etter at de ankommer stedet, begynner uhyggelige ting å skje. Hvem er det som forårsaker hendelsene – er det noen som husker det som skjedde for tjue år siden? Fugleburet er en emosjonell og spenningsdrevet fortelling som tar leseren med til det dramatiske kystlandskapet i Cornwall, og viser hvordan en enkelt hendelse kan få dramatiske følger for flere liv.

Fengslende. Medrivende. Nydelig skrevet og atmosfærisk. Spennende og full av driv. Ganske enkelt spektakulær.

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«Murat Idrissis død» av Tommy Wieringa, utgitt i 2020.

Dette er en liten og tynn bok, men med en gripende historie som blir sittende i lenge. Tommy Wieringa er fra Nederland og er en av landets mest anerkjente forfattere. I 2019 ble han nominert til Man Booker International for denne boken og dette er hans første bok som kommer ut på norsk.

To unge, nederlandske kvinner som heter Thouraya og Ilham, har reist til Marokko på impuls, for å feriere og besøke sine slektninger der nede. Foreldrene til jentene kom opprinnelig fra Marokko, men flyktet til Nederland for en bedre framtid. På vei hjem blir de kjent med noen gutter som klarer å overtale jentene til å smugle en ung gutt, som heter Murat, over Gibraltarstredet. Jentene som er blakke og som har vært to uker for lenge borte med tanke på leiekontrakten på bilen de har lånt, ser på dette som en lettvint måte å tjene noen ekstra kroner. Murat skal ligge i bagasjerommet, nærmere bestemt der reservehjulet bruker å ligge. Dette hulrommet er umenneskelig trangt, men friheten som venter på den andre siden, gjør at han ikke nøler med å krype nedi der under all den andre bagasjen som jentene har med seg. I Europa skal Murat få seg en jobb og han skal sende penger hjem til sin fattige familie hjemme i Marokko. Jentene nøler, men hvem er de om de ikke unner Murat denne sjansen som deres foreldre aldri fikk?

Da bilen ankommer spansk territorium er Murat død. De to venninnene, skjønner at de må kvitte seg med liket, men da aller helst på en verdig måte og uten at de havner i klammeri med det spanske rettsvesenet.

Her i denne boken er det flere temaer som blir tatt opp. Økonomiske, praktiske og ikke minst juridiske spørsmål. I Marokko sitter familien til Murat og håper at han skal sende dem penger som de sårt trenger, mens mellommennene lever godt på familiens lenge oppsparte sparepenger. Thouraya og Ilham vil vekk fra sine familiers strenge regimer hjemme i Nederland og håper å kunne vende hjem fra Marokko med litt ny livserfaring, minner og ideer. Og ganske riktig er denne turen med på å endre livene deres, men da på en helt annen måte enn de tenkte før avreisen.

Dette er en skildring som den livsfarlige trafikken over Gibraltarstredet. Om fortvilte mennesker med et håp om en mye bedre framtid og om skruppelløse mellommenn, og to unge kvinner som ikke helt forstår konsekvensen og rekkevidden av sine egne handlinger. En sterk liten bok til ettertanke.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Vi er basert på en sann historie» av Eivind Sudmann Larssen, utgitt i 2020.

Dette er en lavmælt og fin roman om et ekteskaps oppturer og nedturer. Vi møter et ektepar etter at skilsmissen er et faktum og jeg-personen oppsummerer ekteskapet. Boka skifter mellom fortid og nåtid og det gir den en god dynamikk. Jeg-personen har vært gift med billedkunstneren Therese og vi følger dem fra de traff hverandre til de blir skilt. Han ga opp psykologistudiene sine da de fikk sitt første barn, for at Therese skulle få utvikle seg som kunstner. Han fikk seg en rutinejobb, dårlig betalt, mens Therese drar rundt i inn-og utland for å promotere kunsten sin. Hun oppnår en formidabel suksess, mens han passer barn, bringer og henter i barnehagen, vasker hus og lager mat. Han skaper en trygg og forutsigbar verden for Therese og ungene og er tilsynelatende fornøyd med det. Han «ofrer» seg for at Therese skal kunne utvikle seg som kunstner. Han har satt familien foran alt og når det tilsynelatende trygge samlivet likevel går i oppløsning, må han revurdere den familiehistorien han trodde han var en del av. Hva slags liv har han egentlig levd ? Og hva får man igjen for å tilpasse seg ?? Romanen handler om forelskelse, kjærlighet, ekteskap, farskap, skilsmisse, barnefordeling, og det vonde oppbruddet sett fra den mannlige hovedpersonens perspektiv. Forfatteren skriver lavmælt og inntrengende om forsvarsløsheten og den lammende sorgen. En roman med skyhøyt potensiale for gjenkjennelse for kvinner og menn i og utenfor parforhold. Livet består av forelskelser, dødsfall, skilsmisser – store hendelser, men forfatteren setter fingeren på at detaljene kan være vel så viktige.

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Hemmeligheter» av Domenico Starnone, utgitt i 2021.

Dette er forfatteren som man tror er Elena Ferrante eller hennes ektemann. Uansett så har han skrevet en roman om kjærlighet. Boka er inndelt i tre deler og vi får tre versjoner av samme kjærlighetshistorie. Først møter vi mannen og læreren Pietro som presenterer sitt kjærlighetsliv. Han innleder et forhold til Teresa som er elev og som han aldri glemmer. Hun forfølger ham gjennom hele hans liv og bevarer hans store hemmelighet. Han er livredd for at hun skal røpe denne hemmeligheten og er alltid redd for det. Han gifter seg etter hvert med Nadia som også er lærer. Han publiserer en artikkel som vekker oppsikt i det pedagogiske miljø i Italia og han blir en ettertraktet foredragsholder rundt hele landet. Nadia er hjemme og holder styr på barn, hus og egen karriere. De ekteskapelige konfliktene er innimellom store og Pietro forsyner seg av livets goder når han ikke er hjemme. Han innleder bl. a. et forhold til agenten sin. Samtidig spøker Teresa hele tiden i bakgrunnen og han innleder en epostutveksling med henne.

I bokens andre del er det den eldste datteren som har fortellerstemmen. Faren er nå over 80 år og har hatt en bemerkelsesverdig karriere og stor betydning for den pedagogiske utviklingen i Italias skolevesen. Han lever fortsatt med sin kone. Datteren er en ganske bitter dame, har vært gift to ganger og født fire jenter. Hun oppdager at den italienske presidenten hadde nedsatt en spesiell komite som skal gi utmerkelse til lærere som har gjort en spesiell innsats i skolen, der faren ikke er nevnt. Hun jobber iherdig for at han skal få komme med på den listen og bli nominert blant de tre beste. Hun finner ut om Teresa, som er blitt professor og som har en betydelig status og som gjerne vil delta på seremonien. Dette blir vanskelig for Pietro, men han vil komme.

Tredje del er Teresas versjon. Den er kort og hun er ganske kritisk til hele affæren og til Pietro, samtidig har hun aldri glemt ham og da hun sitter ved presidentens bord under seremonien bestemmer hun seg for hva hun skal si når Pietro kommer. Kanskje hun røper hemmeligheten. Hva er den og kommer han..?

Boka er lettlest med et godt språk. En blir engasjert i problemstillingen og nesten litt irritert på hvordan menn kan oppføre seg med hensyn til hjem, familie, jobb og elskerinner. I grunnen en veldig italiensk bok om man kan si det slik.

Lest og anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Blackout» av Dhonielle Clayton, utgitt i 2021.

«Jeg setter kameraet i selfiemodus og sjekker at jeg fremdeles ser like bra ut som da jeg dro hjemmefra. Ikke at det spiller noen rolle hvordan jeg ser ut. Strømmen er fremdeles borte, og han kommer ikke til å se meg ordentlig uansett».

Boka inneholder svært gode formuleringer, og tar for seg et strømbrudd i New York på årets varmeste dag. For hva gjør du når du svetter deg i hjel på din aller første arbeidsdag i en praktikantjobb du har kriget om å få? Attpåtil fungerer ikke klimaanlegget på kontoret, og eksen din dukker opp! Hva hadde du gjort?

Seks av USAs største ungdomsbokforfattere har skrevet hver sin elektriske historie til denne samlingen. Her får du servert seks ulike fortellinger. Felles for alle fortellingene er at de er sjarmerende, spennende og hjerteskjærende. Når strømmen går over hele New York, kommer sannheten fram. Vennskap forandrer seg, forelskelser oppstår og nye muligheter kommer foran utfordringer.

Denne boka ble produsert i 2020. Heldigvis ble det produsert noe bra når alt var nedstengt. Dette vil jeg påstå er årets beste ungdomsbok! Det er verdt å nevne at Line Almhjell har gjort en god oversettelse her.

Jeg tar meg friheten å trekke frem enda et godt utdrag fra boka;

«… Da jeg begynte i denne jobben, syntes jeg at det var interessant å bli kjent med folk fra alle deler av byen og alle samfunnslag. Jeg hadde en forestilling om at bilen min var en slags boble der folk kunne sette det travle livet sitt på pause. Jeg skulle få dem i prat, og kanskje lære noe nytt om mennesker og verden i samme slengen».

Det er verdt å trekke fram igjen at boka inneholder gode formuleringer! Vi som jobber på bibliotek, møter alle typer mennesker i ulike livsfaser – dette utdraget er absolutt gjenkjennbart!

Til slutt vil jeg avslutte med å si at det var fantastisk å få innblikk i livet til ungdom og unge voksne i pulserende New York når en av våre største selvfølger og hjelpemidler blir slått av.

Anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.

«Plikt» av Marianne Clementine Håheim, utgitt i 2021.

Dette er ei lesverdig bok som gjør inntrykk. Boka handler om å reise tilbake til gården der foreldrene ikke lenger finnes. Men gården består og sauene trenger stell – og hovedpersonen tenker at det kunne være fint å leve et liv som han behersker og med det sier han at han ikke synes studentlivet i storbyen er helt greit.

På gården lever savnet etter foreldrene i veggene, mens han aksler farens kjeledress for å utføre farens jobb. Folkene rundt garden, som postmannen og fotballtreneren, er de samme, men de jevngamle kameratene er flyttet ut for lengst. Han kjenner på et veldig ansvar for å føre garden og tradisjonene videre. Boka starter med begravelsen til faren og etter begravelsen strømmer minnene fra barndommen til ham, både gode og mindre gode. Han lager seg ei liste over det han må gjøre og arbeid er det nok av. Det er tungt å gjøre alt alene og det er tydelig at det er mye han ikke får gjort. Den ensomme gardsgutten forstår etter hvert at det er plikta som har valgt ham, og tyngden og skammen over alt han ikke makter, tynger ham ned.

Håheim er god på beskrivelser av hus og fjøs som ikke har endret seg, naturen rundt gården og sauene som krever sitt morgen og kveld, og som gjentar seg hele tida. Jeg-personen blir etter hvert redd for at folk skal spørre om hvordan det går og minne ham om ensomheten. Forfatteren skriver sterkt om ensomhet, pliktfølelse og depresjon. Hun har et godt visuelt og presist språk og boka er lettlest selv om temaet er tungt. Dette er ikke bonderomantikk om det gode livet på landet, men er kanskje virkeligheten for mange. Boka kan anbefales til alle som liker å lese realistiske bøker og som en kan kjenne seg igjen i. Passer alle aldre og begge kjønn. Det er ei bok med få sider, men rommer mye og den setter seg i en.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«I min fars hus» av Ingegjerd Henriksen, utgitt i 2018.

Ingegerd Henriksen er debutant og fersk forfatter, men har jobbet med tekster i mange år i reklamebransjen. Hun har bakgrunn som lærer og har jobbet som programleder og reporter i NRK de siste 35 årene.

«I min fars hus» er heftige saker. Vi møter lille Catharin som bor sammen med moren, Charlotte, en vakker sykepleier og gravid med barn nummer to og faren, Simon som utdanner seg til prest. Den lille familien bor på landet, et stykke utenfor Oslo og vi befinner oss en gang på femtitallet og de er opptatt av status, og farens ordinasjon som prest er stort. Cathrin har veldig få gleder i livet sitt og alt er ikke som det skal i huset hun bor i. Hun er redd hun ikke vil få oppleve den neste fødselsdagen sin fordi faren har truet med å ta livet av henne hvis hun ikke gjør som han sier.

Catharin blir misbrukt av sin far og hans studiekamerat Gunstein. Hun forteller flere voksne som hun møter, at hun må være naken sammen med faren i sengen og at han har stiv tiss. Hun blir spurt om hun har nevnt dette for moren sin og Catharin har alltid det samme svaret: «At mor sier jeg lyver og at jeg har en livlig fantasi».

Når lillesøster Linnea kommer til verden og faren skal skifte på henne, oppdager Catharin at han får det samme uttrykket i ansiktet som når han er naken med henne i sengen. For å skåne lille Linnea tar Catharin noen grusomme valg samt et ansvar som er altfor stort å bære for en femåring. Moren er veldig opptatt av at fasaden utad skal være perfekt, men hun «våkner» etter hvert opp og ser hva som foregår hjemme i huset deres. Hun skjønner hvordan hennes mann jobber som «redningsarbeider» for alle drukkenboltene i byen og hvordan han trøster deres pårørende. Det går med andre ord mot et oppgjør i prestens hus.

Boken er skrevet fra lille Catharins naive synvinkel og handler om seksuelt misbruk og en dysfunksjonell familie. Dette er en veldig sterk og vond bok hvor forfatteren bruker egne opplevelser fra barndommen som bakteppe for romanen. Den er rystende, sterk og med intense skildringer. Ingen hyggelig lesing, men den har et viktig tema og budskap. Denne boken viser hvor viktig det er å ta barn på alvor, lytte til det de sier, se etter tegn og tørre å bry seg nok til å ta affære. Kan likevel si at med Catharin’s lek med ord, nysgjerrighet og vitebegjærlighet gir denne romanen et sårt tiltrengt humoristisk innslag med alle hennes spørsmål og uttalelser.

Historien fanger en ved at forfatteren holder litt igjen i fortellingen på en måte som gjør at man bare må vite hvordan det ender. Boken er lettlest og glimrende godt fortalt.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Familieverdier» av Jens M. Johansson, utgitt i 2022.

«Kaoset ved morens søndagsmiddager innga frykt hos dem som kom utenfra. Rundt spisebordet, arvet i tre generasjoner, satt mødre og fedre og stefedre og stefedres nye koner, og nye koners tidligere menn og mødres nye menn, nevøer og nieser, hel- og halvsøsken, i perioder stesøsken, fellesbarn og andres barn. Alle unntatt Storms far ble invitert til disse middagene, en beslutning Storm ville ha støttet av hele sitt hjerte om han hadde blitt spurt. Det var damaskduk, sølvtøy og friske blomster i vasene. Lysekroner, gode viner og serviettringer. Levende lys nå som det var vinter og et beinkaldt Oslo lå nedgravd i mørket.»

I denne boka møter vi bl.a. Storm Sandberg, en mislykket forretningsmann med en ganske spesiell familie rundt seg. Han er gift med en suksessrik fransk gallerist og er far til to tenåringer. Han er redd for at kona er på vei bort i fra ham og satser alt på å gjenopprette familien ære og økonomien. Etter et besøk hos skifteretten der han ble ilagt konkurskarantene, får han ideen om å sette opp et teaterstykke – den greske tragedien Medea på Folketeateret. Men den skal settes opp med et glimt i øyet.

Hele familien treffes ofte på søndagsmiddag hos Storms mor, den store Gerd Bye verdenskjent regissør med revolusjonerende teateroppsetninger. Der møtes alle, de gifte, de ugifte, de skilte og alle eksene, barn, halvsøsken, stesøsken osv. og der det meste blir avslørt og der føler Storm at han kommer til kort, mens hans mor står på stolen og proklamerer at «nå er det hun som snakker». Storm er på en måte en anti-helt og en synes umiddelbart synd på ham. Han strever i vei og er ikke helt realitetsorientert.

Boka gir både latter og sorg, den er satirisk og underholdende. Forfatteren har skrevet en samtidens parodi fra de øverste kulturelle sjikt og det er ikke lett å hevde seg i disse kretsene. Her beskrives fantasifulle forretningsprosjekter, krumspring og besynderlige diskusjoner om alt fra ostepriser, transdebatt og hvilke ord som er tillatt. Forfatterens fortelling om Storm liv med opp- og nedturer (i sær nedturer) kaller på latteren, mens en skjønner at det er noe mer her. Han er den førstefødte og har måttet vike for sin mors altoppslukende karriere og faren som ikke hadde noe annet å by på en innendørs telttur i regnvær. Og denne oppveksten gjorde noe med barnets evne til å bli voksen, ansvarlig og selvstendig. Storm er en håpløs drømmer og tar lett til løgnen, men han er ikke usympatisk. Han respekterer sin Margot, han prøver å være en god far og han er sine venners beste venn. Så sjøl om boka er underholdende og vittig, ligger det et alvor her som gir boka tyngde.

Det er ikke en vanskelig bok å lese og en blir revet med med en gang.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Brevet» av Kathryn Hughes, utgitt i 2016.

Én kvinnes fortid blir en annen kvinnes fremtid … «Brevet» er fortellingen om et brev en ung mann fra Manchester skrev til kjæresten sin en høstkveld i 1939. Brevet inneholdt både en unnskyldning og et frieri. Over tretti år senere finner en ung jente ved navn Tina brevet i en kåpelomme. Det har aldri blitt åpnet. Men Tina åpner og leser, og blir så grepet av innholdet at hun legger ut på en reise for å finne ut mer om han som skrev brevet – og om kvinnen det ble skrevet til.

«Stort driv, uforglemmelige karakterer og en fantastisk dybde gjør at Huges’ roman er umulig å legge fra seg.» «Du vil ikke klare å legge den fra deg. Jeg gråt i bøtter og spann mens jeg leste.» «Veldig tilfredsstillende. Historiene til de to kvinnene var like interessante. De var også like hjerteskjærende»

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«Leksjoner i god kjemi», Bonnie Garmus, utgitt i 2022.

Denne boka handler om Elizabeth Zott, kjemiker og vitenskapskvinne på sin hals. Hun kjemper motstrøms i en akademisk verden med seksuell trakassering, tilsidesettelse og rapping av forskningsresultater.
Det er menn som er noe i akademia, kvinner er ingenting.

Vi er i 1960-årene i California, og Elizabeth er blitt alenemor og arbeidsløs og tar et engasjement på Lokal-TV for å betale regningene – og for å «lære nasjonen å lage mat».
Hun ble kastet ut av forskningsinstituttet der hun og hennes kjære Calvin Evans arbeidet, levde og åndet for kjemiske prosesser og gåter. Calvin var en begavelse, nominert til Nobelprisen, og så med stor respekt på Elizabeths åpenbare forskningstalent. Mens kollegene rundt dem, flest menn, så ned på Elizabeth.
Da Calvin dør, vrakes hun som gravid ugift kvinne.
Men Elizabeth kan lage mat, hun lager fantastiske matpakker til datteren Mad(eline) med små lapper i matboksen, som «Spill ball i friminuttene, men la ikke guttene vinne automatisk».

Hun bruker fire måneder på å bygge opp kjøkkenet til et laboratorium, og hjemmet får en finurlig romaskin – for Calvin var roer – i det hele tatt et herlig sammensurium. Og med hunden «Halv syv» – som stadig forstår flere ord og vokter den lille familien.

Boka er noe av det beste jeg har lest på lenge, humoristisk, varm, tragisk og lettlest. På sekstitallet og mange år fremover var kvinner kun noe i kraft av sitt ekteskap og sin familie, og ikke for seg selv. Intelligente kvinner var og er en trussel for mannfolk. Forfatterinnen er tekstforfatter og debuterer med denne boka. Hun er amerikansk, men bor i London.

Anbefalt av Marit H. Rudshagen, Åsnes folkebibliotek.

«Hjerteknuseren» av Anne B. Ragde, utgitt i 2021.

Denne boka handler i all hovedsak om en mor og hennes bortskjemte sønn som bor i rekkehus i byen og har hytte langt til skogs.  Handlingen foregår mest på hytta. Pappa Sigvald omkom i en brann for noen år tilbake slik at det er bare Jonetta – som mammaen heter – og Ragnar.

Jonetta Hågsnes kommer inn til helsesenteret med sin 25 år gamle sønn Ragnar i baksetet på Volvoen. Hun er overbevist om at slampen har fått et slag og at det står om livet. Et helikopter må tilkalles og det straks. Legen kan imidlertid fortelle henne at sønnen var god gammeldags dritings, med en promille på 3,1. Hvilket er veldig mye, også om det ikke hadde vært midt på den såkalt blanke formiddagen. Ragnar blir pumpet og mor og den gamle Volvoen kan frakte ham tilbake til hytta og ferien.

Jonetta er ensom, hun har passert 60 år, hun er enke etter en advokatmann som hjalp asylsøkere fremfor å jage karrieren. Selv har hun en gråtrist jobb i et storkjøkken, der hver bidige mandag innledes med at hun lager 20 liter brun saus. Handlingen foregår imidlertid mens hun har ferie på den beskjedne hytta hun eier i skogen. Jonetta trives best alene. Hun tror i alle fall det. Hun skulle gjerne sett at Ragnar fant noe annet å bruke hennes ferieuker på.

At Ragnar, sønnen, har utviklet seg til å bli en hjemme hos mamma-boende slamp, visste Jonetta allerede før episoden på helsesenteret. Han har ikke jobb, aktivitetene hans begrenser seg tilsynelatende til onani og mobilsurfing. Forsøket på studier tror Jonetta ble gjort for noen lettskaffede studielånskroners skyld. Nå ligger inkassovarslene uåpnet på rommet hans.

Jonetta lengter etter balanse. Hun lengter etter freden det er i å sitte med et kryssord, med reiseradioen durende i bakgrunnen. Det enkle livet der morgenkaffen får ta den tiden den vil. Alt dette har hun på hytta, men hun har Ragnar der også. En voksen sønn uten jobb, med bunker av uåpnede regninger på gutterommet hjemme.

Denne boka er kanskje ikke den mest spennende boka, men den gir et bilde av hvordan livet kan utarte seg når man mister sin klippe i livet – som i denne boka er Sigvald – og i tillegg har en sønn som er veldig bortskjemt og utnytter dette til fulle.

For oss som liker det Anne B. Ragde skriver, er dette en bok fra henne i kjent stil. Jeg tenker at dette er en bok som passer godt for oss «som har levd en stund». God lesning.

Anbefalt av Wenche Vålbekken, Åsnes folkebibliotek.

«Begravelsesriter» av Hannah Kent, utgitt i 2014.

«Og presten. Han er så ung, og fremdeles greier jeg ikke å finne ut hva jeg skal si til ham. Jeg trodde han kunne hjelpe meg slik han hjalp meg over elven. Men når jeg snakker med ham, minner han meg bare om hvordan alt i livet har gått mot meg, hvor lite kjærlighet jeg har fått.»

Handlingen forgår på Island og året er 1829. Boken omhandler den siste henrettelsen som ble utført på Island og den er bygget på de faktiske hendelsene rundt Agnes Magnùsdòttirs henrettelse. Agnes dømmes til døden, sammen med to andre, for medvirkning til et brutalt dobbeltdrap på sin tidligere arbeidsgiver og elsker, Natan Ketilsson og en tilfeldig gjest som befant seg på gården hans den fatale kvelden. I påvente av denne henrettelsen flyttes Agnes fra Stòra-Borg, hvor hun har sittet fengslet, til lensmannsgården på Kornsà. Familien på Kornsà er skrekkslagne over å måtte dele hus med en morderske og de holder Agnes så langt unna seg som mulig. På tross av dette har Agnes det mye bedre her på gården enn da hun var fengslet på Stòra-Borg. Det lå hun lenket til gulvet og ble både mishandlet og sultet. Den eneste som vil ha noe med henne å gjøre, er den unge hjelpepresten Tòti. Han har blitt utnevnt til hennes åndelige veileder og han føler seg kallet til å redde hennes fortapte sjel. Sakte, men sikkert begynner hun etter hvert å åpne seg for Tòti, og hennes dramatiske fortelling ser dagens lys. Vi får vite hva som var foranledningen til drapene som hun er dømt for og hva som egentlig skjedde. Vi får ta del i et liv fylt av lengsel og svik og det er bare ett spørsmål som gjelder når henrettelsesdagen nærmer seg: Er hun virkelig skyldig?

Denne boken er en fantastisk skildring av det hverdagslige livet både på godt og vondt, med brutalt strev og slit og hvor de fleste er fattige i begynnelsen på 1800-tallet. Gode miljøskildringer og et rikt persongalleri er med på å tegne et levende bilde av hva som skjedde på Island. Boken er basert på en sann historie og er en fin fortelling om alle de måtene vi risikerer alt for kjærligheten på. Dette er en bok som berøre deg langt inn i hjerterota, den er til tider veldig vond å lese, men samtidig en både varm og vakker historie

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Heroin chic» av Maria Kjos Fonn, utgitt i 2021.

Hva er det som gjør at noen av oss blir rusmisbrukere? Hvorfor han og henne, men ikke deg og meg? Det kan være kjente idrettspersoner, musikere, skuespillere og det kan være den vanlige personen i gata som blir avhengig av rus. Status og livsforutsetninger skiller ikke på noen her. Grunnene til at mange ruser seg kan avhenge av flere faktorer og hendelser enten det er omsorgssvikt, traumer, overgrep eller andre årsaker.

Heroin chic var betegnelsen på et utseende som var veldig populært på begynnelsen av 90-tallet. Da skulle man ha blek hud, mørke ringer under øynene, tynn kropp, gjerne en mørkerød leppestift og en litt kantete beinstruktur.

I denne boken treffer vi Elise som kommer fra et musikalsk hjem på vestkanten av Oslo, nærmere bestemt Uranienborg, hvor alt virker tilsynelatende trygt. Men likevel vil hun bort derfra. Elise er en meget begavet sanger og hun ser ut som en alv og synger som en engel. Hun er morens øyensten og kor-dirigenten Phillips favoritt. Hun føler at hun har noen «hull» inne i seg som hun har store vanskeligheter med å fylle, så det hele starter med at hun utvikler først en spiseforstyrrelse, men dette er ikke nok til at hun føler seg noe bedre. Hun vil kjenne følelsen av det å være vektløs, ikke sette spor etter seg, hun vil bli nummen. Når hun blir 16 år, endrer forholdet seg mellom henne og Phillip, som også er en mangeårig venn av foreldrene. De utvikler et slags kjærlighetsforhold uten at hennes foreldre vet om det, og han er også den som introduserer henne for alkohol og piller. Elise er dypt fasinert av sine store idoler Amy Winehouse og Kate Moss som også slet med rus og spiseforstyrrelser i ung alder og hun begynner også å dyrke mørket. Snart blir hun kjæreste med rocke-musikeren Joakim da hun blir spurt om å være sangerinne for bandet hans. Joakim kan enda mer om dop, bl.a. heroin, og gradvis blir Elise narkoman og hun ruser seg snart døgnet rundt. Hjemme sitter moren, som fortvilet og desperat forsøker å hjelpe datteren ut av dette helvetet som hun har havnet i.

Dette er ingen selvbiografi, men forfatteren har selv slitt med rus og vært åpen om dette. Og det er vel derfor denne boken skrives med så stor troverdighet og innsikt. Mor/datter-forholdet gjør også et veldig sterkt inntrykk, hvor vi får ta del i deres kamp om å få Elise rusfri. Dette er en roman om et sosialt fall uten egentlig noen klar årsak. En meget sterk leseropplevelse hvor vi får et innblikk i Elises kamp både med og mot heroinen. Og jeg må si meg enig i det en anmelder sa om denne boken; at romanen er på sitt sterkeste når Elise er på sitt svakeste.

Anbefalt av May Eierholen, Åsnes folkebibliotek.

«Den lange veien hjem» av Danielle Steel, utgitt i 2005.

Hovedpersonen i denne oppvekstromanen er Gabriella som vokser opp i et hjem uten idyll. Hun har dessverre vært uheldig med valg av foreldre. Gang på gang moter Gabriella motstand, og hun er en svært tapper sjel som går gjennom det mest utenkelige i løpet av et 22-årig liv.

Leseren blir kjent med Gabriella allerede i en alder av syv år. Det er nettopp blitt høst, og hun er et septemberbarn som har hele livet foran seg. Men først møter hun på utallige vonde hendelser som et barn ikke skal bli utsatt for.

Gabriella vokser opp i et villastrøk på Upper East side i New York. Moren er elegant, vakker og svært streng. Enormt streng. Faren gjør karriere og jobber i bank. Det står ikke på at Gabriella ikke er født med en sølvskje i munnen – hun har gode forutsetninger for å få et bra og langt liv med god utdanning og jobb. Det eneste som står i veien er mangel på omsorg og kjærlighet i hjemmet hun vokser opp i.

Moren til Gabriella bedriver fysisk vold mot henne, og faren griper ikke inn og stopper moren. Han står på sidelinja, er et ufrivillig vitne som ikke tør å gjøre noe med den voldelige situasjonen. Faren går etter hvert fra moren og Gabriella. Moren gir skylden til datteren fram til hun etter hvert finner seg en ny mann og flytter med han til California for å starte et nytt liv uten datteren. Gabriella blir plassert i et kloster av sin egen mor!

Underveis blir leseren både frustrert, oppgitt og lei seg, fordi dette er en hjerteskjærende fortelling om ei lyshåret jente som fortjener så mye mer enn det hun får servert.

Boka er sterk og gjør inntrykk – ei bok du husker du har lest. Jeg leste denne da jeg var tenåring, og leste den på nytt nå i voksen alder. Boka gjorde like mye inntrykk nå i voksen alder som den gjorde for noen år tilbake.

Anbefalt av Melissa Solvang, Åsnes folkebibliotek.